Bokmålsordboka
behaviorisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en behaviorisme | behaviorismen | behaviorismer | behaviorismene |
Uttale
behaviorisˊme; biheiviorisˊmeOpphav
av engelsk behavior ‘atferd’Betydning og bruk
psykologisk retning som studerer atferd hos mennesker og dyr;